Skrevet av cand.san/rådgiver Ragnhild Rekve Heitmann, Statped Vest, team for taleflytvansker

 

Hva er stamming?
Stamming er en rytmeforstyrrelse i talen. Det trenger ikke være stamming hos et barn selv om han gjentar ord eller gjør opphold midt i en setning når han snakker. Dersom det er avbrytelser i talen i form av hyppige repetisjoner og/eller forlengelse av lyder, stavelser eller ord eller artikulasjonsstilling, eller total blokkering av lyd eller luft, kan det være stamming. Det kan se slitsomt ut for barnet når det sitter fast i en lyd eller et ord. 

Stamming kan ytre seg svært forskjellig i ulike aldre og fra person til person. Noen stammer ofte og kraftig med store medbevegelser. Andre stammer forholdsvis lett, og stammingen hindrer dem lite. Hos noen kan stamming utvikle seg som en betydelig kommunikasjonsvanske som kan få psykiske overbygninger. Stamming kan ytre seg svært forskjellig for den som stammer fra periode til periode, fra dag til dag og fra situasjon til situasjon.

Årsaker til stamming
Det er ikke oppnådd enighet om eller felles forståelse av hva stamming skyldes, eller hvordan den kan hindres i å oppstå. Forskjellige definisjoner av stamming reflekterer ulike synspunkt, noe som skyldes at stamming er et ytterst komplisert fenomen som rommer så vel genetiske, nevrologiske, fysiologiske  som psykologiske aspekt.

Forekomst av stamming
Forekomst av stamming ligger på ca. 4% for barn i førskolealder, ca 1% for barn i grunnskolealder og noe under 1% for voksne. 0, 7% er ofte brukt som et gjennomsnittstall når det er snakk om prevalens av stamming i en befolkning. Det er flere gutter enn jenter som stammer, en regner ca. 2 til 3 gutter per jente som stammer.
Stamming eksisterer i alle sosiale lag av befolkningen, i alle land og kulturer.

Hva skiller løpsk tale fra stamming?
Løpsk tale har det til felles med stamming at det er en rytmeforstyrrelse i talen, sannsynligvis betinget av en nevrologisk svikt.
Løpsk tale er, i likhet med stamming, en forstyrrelse i tidsreguleringen av talen. Typiske karakteristika for løpsk tale har tradisjonelt vært et raskt og akselererende taletempo, utelatte stavelser og lyder, utydelig uttale med hyppig sammentrekning av ord og mangler i forhold til setningsbygning og struktur. Personen med løpsk tale opplever ikke selv at han/hun snakker avvikende og er som regel ikke hemmet av taleflytvansken sin. Den løpsktalende har ofte en bekymringsløs holdning til egen tale, og de snakker gjerne bedre under press enn i mer avslappede situasjoner i motsetning til den som stammer. Noen av disse barna er rastløse og impulsive. Personer med løpsk tale har ofte vansker i forhold til kommunikasjon, samspill og oppmerksomhet.
Hva kan skolen gjøre?
Skolens personale skal ikke forskjellsbehandle elever som stammer og andre elever når det gjelder regler og retningslinjer for atferd. Alle elever, inkludert stammere, har i dag krav på et tilpasset opplegg. En grunnholdning karakterisert av forståelse, kjærlighet, grenser, aksept av og respekt for elevens egenart vil være like viktig for alle elever.
Lærere kan med sin holdning og atferd være viktige bidragsytere i å forhindre at stamming utvikler seg til å bli en hemmende funksjonshemning. Nøkkelen til stammeproblemet er å gripe tidlig inn slik at en kan snu en uheldig utvikling av stamming.

Faktorer som virker negativt inn på den stammende elevs evne til å snakke flytende:
Tap av lytteren. Enhver form for reaksjon fra mottakeren som antyder kritikk eller ubehag, for eksempel at lytteren ser vekk eller ”stivner” til.
Avbrytelser eller ”konkurranse”. Elever som stammer har vansker med å komme i gang igjen dersom de blir avbrutt. Det er også vanlig at en elev stammer når han/hun prøver å ”bryte” inn i en samtale eller deltar i en samtale der en må kjempe litt om oppmerksomheten.
Tidspress. Elever som stammer er ofte svært sensitive overfor følelsen av hastverk eller utålmodighet fra sine omgivelser. Gi han/henne nok tid til å snakke.
Krevende språkmodeller. Elever som stammer kan ha vansker med å leve opp til talespråklige forbilder som bruker et avansert språk med hensyn til grammatikk, begrep og talehastighet.

 

Råd til lærere

Oppstår det erting eller mobbing på noe vis, må slike problemer håndteres umiddelbart og taes opp med de elevene dette gjelder. Kunnskap om stamming i klassen og eventuelt oppmuntring til å stå fram (annonsere seg) som en person med stamming vil kunne skape grunnlag for dialog og trygghet både for den som stammer og for medelever. Et nært samarbeid med foreldre og behandlende logoped blir viktig for læreren.

Klasserommet
Situasjonen i klasserommet som kan skape spesielle utfordringer for en som stammer, men den kan også gi læreren spesielle muligheter til å hjelpe den stamme i riktig retning. Skolen er i stor grad preget av muntlige aktiviteter. Drøfting, diskusjon og samtale spiller en sentral rolle, og elever som er verbalt aktive og som kommer med raske svar, belønnes. Avbrytelser tolereres. Denne arbeidsformen er krevende for en person som stammer. Samtidig er formell høring etter rekker blitt redusert, og høytlesning er ikke lenger dominerende i norskfaget, noe som har gjort situasjonen lettere for den som stammer. Større grad av toleranse og vilje til å akseptere avvik virker også positivt på personer som stammer. Et godt følelsesmessig klima basert på gjensidig respekt og forståelse der konflikter løses på en rolig måte, vil kunne virke positivt på alle elever og særlig for en som stammer.
Dersom en stammer føler seg trygg og sikker personlighetsmessig, betyr rytmeforstyrrelsen mindre enn hvis en person føler seg utrygg og mindreverdig. Selvrespekt og selvtillit kan bygges opp ved at læreren hjelper den stamme til å lykkes på så mange områder som mulig, også på områder som ikke har med talen å gjøre.