Så skulle det endelig bli laget en film som behandlet stamming på en "ordentlig"
måte.  Ikke slik som stamming vanligvis framstilles. Vi har lidd oss gjennom utallige
forsøk på å være morsom på stammeres bekostning. De aller fleste har vært ganske
plumpe, og de har etterlatt seg et inntrykk av at stammere er annerledes, mindre
intelligente, hjelpeløse.  Jeg syntes ikke stammingen i filmen "En fisk kalt Wanda" var
det aller minste morsom, selv om folk lo så de hylte i salen.  

"Kongens Tale" handler om stamming.  Vi får først se prins Albert gjøre et tappert
forsøk på å holde en radiooverført tale på Wembley stadion.  Vi kjenner oss igjen
med en gang. Ansiktsuttrykket på prinsen der han febrilsk prøver å holde masken,
mens han innerst inne ønsker at han falt død om der og da.  Og den pinlige stillheten
mens hver eneste lyd og ulyd fra prinsens blokkeringer gjaller ut over høyttaler-
anlegget, med ekko i alle retninger.  Jo, dette er kjent for oss som har noen mislykka
opptredener å se tilbake på.

Prins Albert har gitt opp å gjøre noe med stammingen.  Det er liten hjelp i legens
velmente råd om at røyking gjør musklene mer avslappet og at han skal snakke med
munnen full av småstein.

Det er når den australske logopeden Lionel Logue kommer inn i bildet at filmen får
stor underholdningsverdi. Smått om senn og etter mye om og men får han etter hvert
prinsens tillit.  Prinsen og kretsen rundt ham mener at stammingen kun er et
"mekanisk" problem, og at det dermed er de ytre symptomene som trenger kureres.
Men Logue tar et solid tak i "hele mannen" på en morsom og uortodoks måte.  
Mange av de teknikkene han bruker kan en nikke gjenkjennende til.  På en genial
måte viser filmen at stamming er et kommunikasjonsproblem, og at stammingen er et
resultat av den settingen som er der og da mellom deg og de du snakker med.  Vi får
se at prinsen ikke stammer år han synger, når han forteller eventyr for de to små
prinsessene, eller når han blir sint, -etter en vel planlagt provokasjon fra logopeden.

Prins Albert blir mot sin vilje kong Georg VI (dette kan dere lese mer om i
historiebøkene, eller se filmen).  Vi får se at han og logopeden nøye går gjennom
kroningsseremonien i Westminster Abbey, og på den måten "ufarliggjør" denne.

Ved krigsutbruddet i 1939 skal kongen holde en viktig tale som blir kringkastet over
hele det britiske imperiet. Manuset er nøye gjennomgått.  Hyppige og planlagte
pauser er lagt inn.  Og logoped Logue er med i studio.  Han prøver å skape en så
trygg atmosfære som mulig.  

Talen blir en suksess, den blir filmens høydepunkt og den blir filmens
nødvendige happy ending.

"Kongens tale" er først og fremst en fantastisk godt laget film.  Den framstiller også
stamming på en måte som vi som stammer kjenner oss igjen i, og som gir oss den
respekt andre filmer har manglet.  Den viser også på en fortreffelig måte at selv
om stamming kanskje kan ha bakenforliggende genetiske og nevrologiske årsaker,
så har den uansett med psykososiale relasjoner og ditt eget selvbilde å gjøre.  
Ingen andre kan kurere din stamming for deg.  Du kan få god hjelp av logopeder og
av andre som stammer, men selv jobben må du gjøre selv.  Og det går an.

Det var på en måte godt at lyset i salen ikke ble skrudd på med en gang. Vi fem
hadde mye å snakke om, og fortsatte kvelden på en rolig pub i nærheten.