Holdt stammingen skjult i 40 år

Forfatter Lars Petter Sveen har hele livet skjult stammingen sin så godt at knapt noen visste om det. Nå er han aktuell med boken «Kunsten å stamme – Uten at noen merker det», og er en av hovedgjestene under Høstweekend i oktober.

ÅPENHET: Forfatter Lars Petter Sveen har brukt hele livet på å skjule stammingen. I boken «Kunsten å stamme – Uten at noen merker det» som gis ut på Aschehoug forlag 19. august, får du svaret på hvorfor og hvordan. FOTO: Martin Aasen Wright

– Jeg har undertrykt stammingen kraftig. Stammingen min har ikke vært snakket om, forteller han.

Sveen er en anerkjent forfatter fra Fræna i Møre og Romsdal som har mottatt flere priser og gode kritikker for sine bøker siden debuten «Køyra frå Fræna» i 2008.

«Kunsten å stamme – Uten at noen merker det» som utgis på Aschehoug 19. august, handler om Sveens frykt for at noen skal oppdage at han stammer, og hvor mye han har kjempet for å skjule det. Han skildrer episoder fra barndommen og ungdomsårene, og beskriver i detalj alle unngåelsesstrategier han har brukt. Han forteller i intervjuet med NIFS at han er scenevant og har holdt mange innlegg under litteraturarrangementer.

I 2020 hadde han begynt å skrive på sin egen historie om stamming, og i fjor høst besvimte han da han skulle holde et innlegg på Litteraturhuset i Oslo.

– Jeg kjente at jeg var nervøs, men jeg var vant med å bruke teknikker for det og for å unngå stamming. Jeg hadde alltid ord og setninger i hodet som jeg kunne bruke, forteller Lars Petter.

– Jeg har også endret på manuset for å unngå stamming, legger han til.

«Hørte noen at jeg stammet?»

På Litteraturhuset i Oslo høsten 2021 var Sveen en av fire forfattere som skulle snakke om klimakrisen. 33 forfattere hadde signert et forfatteropprop for et bedre klima med en kronikk i VG. Blant forfatterne var Lars Petter Sveen, Maja Lunde og Simon Stranger.

Den nye boken åpner med at Sveen besvimer foran en fullsatt sal. Det hadde aldri skjedd før. «Og så skjer det, uten at jeg helt skjønner hva det er. Jeg er kommet nesten halvveis i manuset da det begynner å pipe i det venstre øret. Jeg kikker opp. Det kommer et brus, som fra havet. Jeg åpner munnen, sier noe, men hører ikke min egen stemme. Nå faller jeg, tenker jeg, og prøver å holde fast i talerstolen. Og så blir alt svart», skriver han i andre kapittel.

– Nervøsiteten gikk ikke bort. Da jeg skulle ta ordet, sluttet ikke hjertet å slå. Da jeg våknet backstage, var det første jeg tenkte: «Hørte noen at jeg stammet?», sier Lars Petter til NIFS.

– Jeg hadde ikke nevnt det for noen. Det lå så dypt i meg, utdyper han.

Taleflyt i det offentlige rom

Lars Petter kommer fra en familie hvor mange stammer. Faren hans stammet i barne- og ungdomsårene, den ene broren hans og hans sønn igjen stammer, og flere bakover i slekten har stammet.

– Vi snakket aldri om dette, sier Lars Petter i dag.

– Hvorfor har dere aldri snakket om stammingen?

– For min del handler det om frykt og skam, og det er det jeg skriver om. Min far har sagt at man ikke skulle snakke om det, svarer han.

– Hvorfor er stamming så skamfullt?

– Det som den som stammer føler på, er noe som de som ikke stammer også kan føle på. Ta måten vi snakker i det offentlige rom. Nesten all tale i offentligheten er god tale. Det er veldig få avvik. Når det ikke finnes noe som er annerledes i den offentlige tale, vil det være et stigma å snakke annerledes, og da er det skamfullt, forteller han.

– Hva er det du er så redd for?

– Jeg tror ikke det er så bevisst fra min side. Det har bare satt seg i meg fra tidlig alder. Jeg vet at det ikke er noe å skamme seg over, men når det begynner å skje, låser det seg. Det tar det lenger tid å avlære meg. Jeg må det, for jeg blir så sliten av det.

– Jeg prøver å tenke at «stammer jeg nå, gjør det ikke noe».

Ta plass

Tidligere i sommer la Lars Petter ut et innlegg på sin egen Facebook-profil om at han hadde skrevet en bok om sin egen stamming. Reaksjonene var svært positive, og de var mange.

– Jeg ble tatt på senga av reaksjonene, og positiviteten, men også at «det går så fint, vi hører det ikke».

– Du har gjort en god jobb med å skjule stammingen din?

– På vegne av dem, men ikke på vegne av meg selv, svarer Lars Petter.

I boken forteller han om å gå på do i engelsktimen på skolen, beregne tiden klassen ville bruke på høytlesing før det er hans tur og unngå å si replikkene under juleavslutningen i fjerde klasse. Alt for å skjule stammingen. Og, si til kona Tale at han ikke likte romanen de leste høyt for hverandre. «Jeg sa jeg ikke syntes romanen vi leste var noe bra. At vi heller burde lese noe annet. Så sa jeg at jeg var trøtt, at jeg ikke greide å lese mer. Til slutt ga jeg opp. Kanskje fordi det å bli kjærester med noen, også er å fortelle hemmeligheter. Eller kanskje jeg skjønte at hvis det er én person jeg ikke kan skjule stammingen min for, er det den som skal prøve å elske meg», skriver Lars Petter.

Han beskriver sin egen stamming som et sår, eller «en grop» da han begynte å skrive boken. Nå ønsker han å snakke mer åpent om frykten som mange kan kjenne på, også de som ikke stammer.

– Jeg skulle ønske at det fantes en slik bok da jeg var 12, 15, 20, 30 år. Det finnes få bøker om det å stamme. Det er lettere å kjenne seg igjen i andres erfaringer, og jo mer erfaring vi deler, desto lettere er det å åpne rommet om å være annerledes. Jo mer annerledeshet som finnes, desto bedre er det for samfunnet, et sunnhetstrekk for samfunnet, mener Lars Petter, og legger til:

– Måten vi kobler stemmebruk til karakter er veldig en-til-en.

– Burde ikke vi som stammer være mer bevisste på hvordan vi definerer oss selv? Burde vi ikke heller definere oss selv som en del av fellesskapet enn å være annerledes?

– Jeg vil gjerne at vi skal ta den plassen. Helt åpent. Hvis ikke, må du si i fra at du ikke fikk ta den plassen. Man vil bevege seg inn mot det som er felles. Annerledeshet er bra hvis du er stolt av den og vond hvis den plager deg. Boka er også for dem som ikke stammer og som kan kjenne seg igjen i den frykten, avslutter han.

Martin Aasen Wright stammer selv, og er tidligere leder i NIFS.

LARS PETTER SVEEN

• Forfatter og bibliotekar
• Fra Fræna, bosatt i Oslo
• Gift, tre barn
• Aktuell med boken «Kunsten å stamme – Uten at noen merker det», boklansering på Cafe MIR i Oslo 29. august, foredrag om stamming og samtale med Knut Faldbakken på Hamar bibliotek 28. september, og Høstweekend 21.-23. oktober

Les mer:
Vår egen sak om debatten rundt Morgenbladets anmeldelse: Stamming er mer enn man hører

Romsdal Budstikke: – Jeg har vokst opp med ideen om at stamminga var noe jeg skulle bli frisk av - rbnett.no

Dagsavisen: Anmeldelse Lars Petter Sveen «Kunsten å stamme» bok 2022 – Dagsavisen

Psykologisk tidsskrift: Frykten for å stamme fikk han til å besvime på scenen (psykologisk.no)