Stamming er mer enn man hører

Flere har tatt til motmæle etter at Lars Petter Sveens bok om egne opplevelser med skjult stamming ble sterkt kritisert av Morgenbladets anmelder

Først publisert på Morgenbladet.no søndag 4. september

FOTO : Tine Poppe (av Sveen)

Faksimile: Morgenbladet.no
 

I en nylig anmeldelse av boka «Kunsten å stamme – uten at noen legger merke til det» får forfatter Lars Petter Sveen kritikk for at han stammer på en annen måte enn anmelderen Paal Uvaag. Anmeldelsen kom i Morgenbladet, 26.08.2022. Det er ikke vårt poeng eller vår oppgave å evaluere anmelderes smak av sakprosa. Anmelderen bruker derimot deler av anmeldelsen til å påstå ting om stamming som er uriktig, og det er noe vi må ta tak i.

Anmelder setter spørsmålstegn ved om Lars Petter har rett til å skrive en bok om sin erfaring med stamming. Dette fordi Lars Petter er en person som har brukt livet på å prøve å ikke stamme, gjennom å aktivt skjule stammingen. Nettopp fordi Lars Petter ikke har mye hørbar stamming, så stiller anmelder spørsmål ved om det da kan kalles stamming. Det er kanskje et interessant lingvistisk eller filosofisk spørsmål, men i den konteksten det ble stilt er det langt fra hjelpsomt og får en dømmende effekt. Det er heller ikke slik det logopediske samfunnet, de internasjonale stammesamfunnene eller WHO ser på det. Mange personer som stammer har fått høre kommentarer som «men stammingen din er da ikke så ille?», «nei, jeg har ikke lagt merke til at du stammer, du stammer vel ikke du?». Slike kommentarer kan være devaluerende.

Det er dessverre en stor misforståelse i den generelle befolkningen og blant noen personer som stammer, at stamming bare er det som andre kan høre og oppfatte, og at det er det som er definisjonen på stamming. Definisjonene av stamming inkluderer i dag også alt av handlinger man gjør rundt et ord man stammer på for å forsøke å ikke si det ordet. Høres det komplisert ut? Ja. Er det fryktelig slitsomt? Ja.

Om du omformulerer en hel setning for å ikke stamme, om du legger inn en fyllyd, tar en lang pause, går 2-3 ord tilbake for å få fart gjennom stammingen, om du bytter ut akkurat det ordet du stammer på, så var det et stammeøyeblikk der (engelsk: moment of stuttering) som du da forsøkte å gjøre noe med. Alt dette er unngåelsesadferd. Dette kan bli så altslukende at man ikke sier det man egentlig vil, fremstiller seg som glemsk og isolerer seg selv på grunn av frykten for å bli avslørt som en person som stammer. Hver eneste handling man gjør og ikke gjør styres av denne frykten for at den stammefrie fasaden skal bryte sammen. Denne delen av stammingen og dette stammemønsteret kaller man for skjult stamming (engelsk: covert stuttering). Opplevelsen av å stamme er mer enn det språklige som man kan høre.

Action for Stammering Children, den britiske stammeforeningen STAMMA og Michigan State University fant ut at 2/3 av de som stammer i Storbritannia aktivt forsøker å skjule stammingen. Vi vet ikke de samme tallene for Norge, men som forening har vi blitt kontaktet av foreldre til skoleungdom som utvikler skolevegring på grunn av frykten for å stamme. Vi kjenner mennesker som er arbeidsledig på grunn av den skjulte stammingen. Vi kjenner mennesker som tok utdanning- og yrkesvalg for å snakke minst mulig. Vi kjenner mennesker som velger å snakke så lite som mulig i frykt for å miste jobben. Anmelderen tråkker på en gruppe mennesker som han også selv skriver at han er en del av, personer som stammer. Samtidig skriver han hvor lite han stammer i dag og setter egen erfaring opp mot Lars Petters og andre med skjult stamming. Anmelderen kan ikke umiddelbart identifisere seg med de med skjult stamming selv om han stammer. Dette er nettopp fordi personer som stammer er forskjellige individer med ulike opplevelser. Vi kjenner ikke anmelderen personlig og går ut i fra at det ikke var med hensikt å være så bastant om alle som stammer. Lars Petters historie er en historie som andre kan kjenne seg igjen i. At anmelder ikke gjør det, kan ikke generaliseres til alle som stammer.

Anmelder gjør tilsynelatende også narr av personer som går til logoped for å lære å stamme. Dette er noe som har foregått i over 100 år på ulike måter og med ulik hensikt, og anmelderen skal gjerne få referanser om han tar kontakt. De gjør dette i dag for å kunne få et bedre liv. For noen består aktiviteten i logopedtimene i å stamme mindre og si navnet sitt, og for andre å kunne ta steget og tillate stamming. Dette er noe anmelderen burde respektere. At dette virker fjernt for ham gir ikke en rett til å kritiseres andres valg og fremstille seg selv som en person som er bedre enn andre, noe han (ubevisst) gjør når vi kobler det til at han skriver hvor lite han stammer i dag. Vi går ut i fra at dette ikke var hensikten til anmelderen, men nok en konsekvens av feilinformasjon om personer som stammer som en gruppe.

Kommentarene og sjargongen anmelder kommer med er med på å vedlikeholde negative fordommer og holdninger om hva stamming er og ikke er. Dette bidrar til utfordringer for personer som stammer, spesielt de som presses over til skjult stamming. Det er med på å gjøre skade på barn, ungdom og voksne som stammer. Anmelderen husker skamfølelsen av å stamme da han var liten, men skriver lite sympatisk om Lars Petters erfaringer og da om andre som forsøker å skjule det. Det er nettopp denne formen for skamfølelse som driver folk til å skjule stammingen. Vi er veldig glad for at det ikke gikk så langt for anmelder og mange andre som stammer. Opplevelsen av å stamme er også en indre opplevelse, ikke bare en ytre. Vi håper at anmelders ordvalg ikke hadde til hensikt å sende så negative signaler.

Det er to spørsmål som dukker opp i hodet når man leser anmeldelsen. Hadde en slik anmeldelse med slike påstander om andre former for ulikhet eller andre vanskeområder gått gjennom en redaksjon uten faglig faktasjekk? Hvor var redaksjonen i Morgenbladet da dette ble publisert?

Vi inviterer lingvist Paal Uvaag og redaksjonen i Morgenbladet til våre arrangement for å lære mer om stamming, og spesielt «skjult stamming». Vi tar gjerne imot en delegasjon og dekker reise, opphold og påmelding. 

_______________
Les mer:
Vår egen sak om Lars Petter Sveen: Holdt stammingen skjult i 40 år

Romsdal Budstikke: – Jeg har vokst opp med ideen om at stamminga var noe jeg skulle bli frisk av - rbnett.no

Dagsavisen: Anmeldelse Lars Petter Sveen «Kunsten å stamme» bok 2022 – Dagsavisen

Psykologisk tidsskrift: Frykten for å stamme fikk han til å besvime på scenen (psykologisk.no)