Utsagnet i tittelen kom fra kong Olav i en av samtalene han hadde med Jo Benkow i 1990, helt sist i livet. Hva kongen selv la i ordene, blir så vidt berørt da Benkow tar opp temaet om kongens ‘tale- og lesehemning’. «Jeg har det ikke egentlig noe særlig alvorlig, men litt av det», svarer Olav. Det var ikke stamming, forklarer han videre, og tenker kanskje på fetteren, kong Georg VI av Storbritannia. Dessverre sørger intervjueren selv for at kongen hverken får fullført, eller forklart nærmere. Benkow fortsetter samtalen ved å mene at det ikke kan ha vært noen stor plage, og spør bare: «Det er borte nå?». «Ja, nå er det borte», svarer kongen.
Møtet er ført i pennen av Tore Rem, forfatter og professor. Ifølge biograf Rem, ønsket han i sin kritikerroste bok Olav V – Ensom majestet 1946-1991, å få fram mennesket Olav. Det at kong Olav hadde et ‘trøblete forhold til bokstavene’, var kjent for de fleste. Olavs taleutfordringer var mindre kjent, til tross for at hans tale ‘stadig vekket reaksjoner fra omgivelsene’. Nini Roll Anker, en nær og personlig støttespiller for Olav, var et viktig tidsvitne. I sine dagboksnotater fra prinsens ungdom brukte hun betegnelsen ‘et grulig språk’, og mente også at han snakket med et altfor ‘bredt Vika-mål’.
Rem har basert sitt arbeid på et mangfold av kilder, og ifølge forfatteren finnes det fortsatt tidsvitner som kan beskrive det påfallende ved kong Olavs tale. En tale som kunne kjennetegnes ved å være forhastet, ‘spurtvis’ og fortettet, og hvor kommunikasjonen tidvis kunne virke impulsiv og med mange digresjoner. Det kunne være vanskelig å oppfatte hva han sa. Til tross for sine taleutfordringer, kunne kong Olav likevel være en utmerket taler, spesielt de talene som virket uformelle og improviserte. Rem refererer også Sonjas beundring for svigerfarens improviserte taler (det virket som om han på forhånd ikke nødvendigvis visste hva han skulle si). Derimot var de mer formelle talene, inklusive nyttårstalene, særdeles utfordrende. De inneholdt et stort spenn når det gjelder tydelighet; fra overtydelig til morsestilpreget til ren mumling.
Det såkalt ‘grufulle språket’ kunne for meg bli assosiert med løpsk tale. Selv om løpsk tale sammen med stamming er en anerkjent diagnose i klassifikasjonssystemet ICD-11 (utviklingsmessige taleflytvansker), er vansken fortsatt ukjent for de fleste. Løpsk tale kjennetegnes ofte av uregelmessige, raske og tidvis utydelige talesekvenser, hvor atypiske pauser og bortfall av stavelser er det mest framtredende. Dette fører ofte til en uforståelig tale som spesielt rammer nærpersoner og deres tilhørere.
Mange personer opplever tilsvarende utfordringer som Olav, uten at de vet at vanskene har et navn, og de færreste vet at det finnes hjelp og støtte for dette. En manglende kunnskap om vansken bidrar til at personene altfor ofte misforstås og undervurderes, til tross for at deres kunnskapsnivå i de fleste sammenhenger kan vurderes som meget høyt.
Det er selvsagt store variasjoner i hvordan vi uttrykker oss. Måten vi snakker på, er ofte nært knyttet til vår identitet. Flere av symptomene som kan relateres til kongens tale, er kjennetegn som de fleste kan kjenne seg igjen i. Men det er når de løpsktalende trekkene er av et omfang hvor det oppleves som et hinder, at det er verdt å gjøre noe med dem. Selv om vi kan anta at løpsk tale er en ‘livsløpsvanske’, er det viktig å understreke at det finnes hjelp til å håndtere utfordringene. De behøver ikke å oppleves som noe hinder.
Kong Olav var et forbilde for mange. Rem påpeker at kongeliges utfordringer ikke bør være tabu. Den åpenheten som Olav på sine eldre dager oppmuntret til, gjelder fortsatt. Ved sin egen åpenhet bidro kongen til å alminneliggjøre det menneskelige – inkludert de menneskelige ‘lytene’. Verktøyene til å hjelpe Olav da han vokste opp, var kanskje ikke tilgjengelige, først og fremst fordi omgivelsene ikke forsto. I dag forstår flere, og nødvendig hjelp og støtte finnes.
Den 18. mai er den internasjonale dagen for løpsk tale. I samarbeid med en rekke aktører i ulike land, deriblant Norsk interesseforening for stamming og løpsk tale (NIFS) og Statped, ønsker The International Cluttering Association (ICA) å sette søkelys på løpsk tale for å gjøre denne vansken bedre kjent. Slik kan kanskje andre få den hjelpen kong Olav aldri fikk.
Hilda Sønsterud
Logoped og seniorrådgiver i Statped
Førsteamanuensis II i logopedi, Nord universitet
