Internasjonale dagen for løpsk tale

18. mai 2023

18. mai er den internasjonale dagen for løpsk tale! Verden over markeres dagen ved å spre informasjon om hva løpsk tale er. Så, hva er løpsk tale da?

Tre historiske skikkelser: Kong Haakon, en taler, og Winston Churchill. Tekst: Internasjonal dag for oratorium, 18. mai.


For å kunne kalle noe løpsk tale eller si at man har løpsk tale er det noen kriterier. Det første er at talen oppfattes som fort eller støtvis. Noen snakker ganske jevnt fort, andre har noen løpske «spurter» i talen sin. Tempoet vil variere under samtalen og vil variere på tvers av ulike situasjoner. I tillegg til dette hovedkriteriet må minst en av det følgende også være tilstede
  • Høy forekomst av fyll-lyder og interjeksjoner (ehm, eh, sånn, liksom, altså, att’e, du vet)
  • Utelatelse av lyder og stavelser i ord, der ordene «smelter» sammen.
  • Unormal pausebruk, tone og/eller rytme i talen sin

Kjendiser som taler løpsk? I nyere tid er det kommet frem at Olav V hadde løpsk tale. Fetteren hans, Kong George VI levde et royalt liv med stamming som konge av Storbritannia. Det er også antatt at Winston Churchill kan ha hatt løpsk tale, i tillegg til noe stamming. I en nyere podcastepisode av «Tore og Haralds podcast» forteller også Harald Eia at «jeg har tendenser til løpsk tale selv, jeg kutter ut ord jeg sluker ord» og sier videre at han er i spekteret av løpsk tale, selv om det ikke er fullverdig (ifølge ham selv). Han nevner også NIFS! All PR er god PR, og vi takker deg Harald.
Hvor mange har løpsk tale? Det er dessverre mange som ikke vet at de har løpsk tale og det er dessverre et felt det har vært forsket lite på. Det fins studier som har funnet at ca 1% av skolebarn har løpsk tale og at 1/3 av de som stammer også har elementer av løpsk tale.
Tre råd når du snakker med noen med løpsk tale
  1. Unngå å be personen om å senke farten, snakke tydelig eller tenke over hva de ønsker å si. I stedet kan du selv forsøke å senke tempoet og ha flere pauser i egen tale. Om det var så lett å roe ned tempoet hadde man gjort det fra start.
  2. Hvis du ikke forstår alt personen sier, gjenta det du har forstått og be om oppklaring på det du ikke har fått med deg. Dette viser interesse for hva personen sier, ikke hvordan personen snakker. På denne måten kan personen selv bli oppmerksom på hva som trenger endring. Mange mennesker kan dessverre «late» som om de hører, og mange med løpsk tale ønsker heller at du etterspør mer informasjon eller ber om oppklaringer. De vil også bli lyttet til!
  3. Fokuser på innholdet i det personen sier, heller enn hvordan det blir sagt. Ved å vise interesse for personens ideer skaper du en støttende atmosfære der de kan føle seg komfortable med å kommunisere.

Det er viktig å forstå at personer med løpsk tale ikke alltid er klar over hvor fort de snakket akkurat der og da og hvordan de hørtes ut. Ved å følge de tre enkle rådene over kan du gjøre det enklere for deg selv og personen du snakker med.

KILDER:
ICA Brochure Fluency Disorders (asha.org)
FOTO
Harald Eida:
File:NMD Oss og dem - NMD 2018 (41844090422).jpg - Wikimedia Commons ; Thor Brodreskift
Kong Olav V:
File:Sir Winston Churchill - 19086236948 (cropped2).jpg - Wikimedia Commons Winston Churchill: File:Sir Winston Churchill - 19086236948 (cropped2).jpg - Wikimedia Commons

Barn som stammer i afrikanske lokalsamfunn
Av Dieudonné Nsabimana, • 30. oktober 2026
Barn som stammer i afrikanske lokalsamfunn
Av Ole-Jørgen Hess • 13. oktober 2026
Webinar ved logoped Tommy Olsen I forbindelse med den internasjonale stammedagen 22. oktober inviterer STOLT – Stamming og løpsk tale til webinar med logoped Tommy Olsen. Endringer i fagfeltet. Har måten fagfeltet møter personer som stammer på, endret seg gjennom historien? I webinaret vil Tommy Olsen ta oss med gjennom utviklingen i synet på stamming og hvordan personer som stammer har blitt møtt av fagfeltet. Han vil se nærmere på hvordan forståelsen av hva god oppfølging innebærer har utviklet seg, og på fremveksten av en mer stammestøttende tilnærming. En viktig del av denne utviklingen handler også om hvem som blir lyttet til. De siste årene har erfaringene og tilbakemeldingene fra personer som selv stammer fått større plass og vært med på å utfordre og utvikle fagfeltet. Hvordan har vi kommet dit vi er i dag? Hva innebærer det å arbeide stammestøttende? Og hvilken betydning har stemmen til personer som stammer hatt for utviklingen? Vi håper webinaret kan bidra til både kunnskap, refleksjon og samtale om hvordan vi møter stamming – i dag og i fremtiden. Webinaret arrangeres av STOLT – Stamming og løpsk tale i forbindelse med den internasjonale stammedagen. Tommy Olsen Tommy Olsen er en erfaren logoped med spesialisering innen behandling av barn og voksne som stammer. Han har også personlig erfaring med stamming, noe som gir ham en unik forståelse og empati for barn og unge med denne utfordringen. I tillegg til sin praktiske erfaring har Tommy også hatt en aktiv rolle i NIFS som tidligere styremedlem. Tommy har investert mye tid og ressurser i sin faglige utvikling. Han har videreutdanning innen kognitiv terapi og ACT (aksept- og forpliktelsesterapi). Gjennom sin ekspertise og erfaring jobber Tommy med å hjelpe barn og unge med stamming for å oppnå bedre kommunikasjon og forbedret livskvalitet. Han har betydelig erfaring med å tilpasse behandlingsmetoder individuelt og tilbyr støtte og veiledning til både stammende og deres pårørende. Tommy er en dedikert og kompetent logoped som er opptatt av å videreutvikle sitt fagfelt og bidra til forskning og utdanning. Han er aktivt engasjert i nettverk og samarbeid med andre fagpersoner nasjonalt og internasjonalt for å sikre at mennesker som stammer får den best mulige behandlingen.
Stolt - Stamming og øpsk tale - 50 års jubilem - Jon Øyvind Finbråthen
5. juli 2026
Arne Hope er nestleder i STOLT, og har tidligere vært i styret i flere omganger, blant annet 7 år som styreleder på 2000-tallet. Han er utdannet cand.polit og har jobbet rundt 40 år i kommunal og fylkeskommunal forvaltning. Nå er han pensjonist, far til 3 og bestefar til 8.
 Arne vil ta for seg utviklingen i holdninger til å det å være annerledes. Han ble sendt til Halmrast spesialskole som 9-åring i 1962 etter flere år med svært vanskelig stamming. Behandlingsopplegget den gang var basert på datidens tankegang. Samfunn, kultur og holdninger til det å være annerledes har forandret seg siden den gang. Arne vil dra gjennom denne utviklingen, basert både på personlige erfaringer og på måten samfunnet har endret seg.