Blog Layout

Nytt faglig utvalg skal styrke samarbeidet mellom NIFS og logopedene

Martin Aasen Wright • mai 31, 2018

STYRKET SAMARBEIID: Norsk interesseforening for stamming og løpsk tale (NIFS) satser på et enda tettere og mer konstruktivt samarbeid med logopedene. En av verdens fremste logopeder og forskere, David Shapiro holdt et todagers-seminar for NIFS i 2014. FOTO: Martin Aasen Wright

Vi har verdifull personlige erfaring, logopedene fagkunnskap. Sammen skal vi bli enda bedre til å hjelpe personer med taleflytvansker. Derfor har foreningen opprettet et faglig utvalg.

Av: Martin Aasen Wright

Publisert: 01.06.2018

Norsk interesseforening for stamming og løpsk tale (NIFS) er i vekst og vi mener det er behov for å styrke det faglige arbeidet. I perioden 1990 og 1999 var kjente personligheter som Solveig Slinde og Karin Eikeland en del av det faglige utvalget til ulike tidspunkter, før det ble satt på pause i 1999.

I 2001 opprettet NIFS et Nasjonalt taleflytforum sammen med Statped og flere kommunale og fylkeskommunale logopediske instanser, en demokratisk møtearena mellom likesinnede. Forumet fikk senere navnet Nasjonalt taleflytnettverk. Under omorganiseringen av Statped i 2013/14, la Statped ned nettverket.

I mange år har NIFS hatt et godt samarbeid med logopedene. Eksempler på samarbeid er foredrag ved logopedutdanningen i Oslo, Bergen, Bodø og Tromsø, lokallag i Norsk logopedlag (NLL) og foreldre og barn-grupper i PP-tjenesten, og vi har en fast spalte i Logopeden (tidsskriftet til NLL). Logopedene melder seg på arrangementene våre og vi utveksler synspunkter og erfaringer.

Faglig utvalg (FU) skal blant annet:

Komme med faglige innspill/råd i saker slik at organisasjonen holder seg oppdatert
Være et referansepunkt i interessepolitiske saker
Bidragsytere i brosjyrer/prosjektarbeid der det skulle passe

Det er fire logopeder i Faglig utvalg, og vi presenterer dem her:

Linn Stokke Guttormsen, Siv Andresen, Hilda Sønsterud og Tommy Olsen.

Linn Stokke Guttormsen

Ferdigutdannet logoped: 2010
Spesialfelt: Har doktorgrad om stamming i barnehagealder.
Nåværende jobb: Nylig levert doktoravhandlingen, jobbsøkende.

– Hvorfor vil du bli med i Faglig utvalg?

– Jeg ble veldig begeistret over å bli forespurt om å være med å faglig utvalg. Dette fordi jeg ønsker å bidra med det jeg kan for at stammefeltet i Norge skal være best mulig. Jeg er spesielt oppfatt av at personer som stammer og foreldre til barn som stammer skal få den informasjonen de trenger for å kunne gjøre gode behandlingsvalg. Det er også veldig spennende å samarbeide med de gode fagpersonene i utvalget og med styret i NIFS.

– Hva bør Faglig utvalg vektlegge i sitt arbeid for NIFS?

– Faglig utvalg bør jobbe for mer kunnskap og åpenhet om stamming – både til allmennheten og spesifikk til de som stammer og familien deres.

– Hva mener du er den største utfordringen for norske logopeder i dag? Og hvordan kan NIFS med et nytt Faglig utvalg arbeide konstruktivt og langsiktig med det?

– Mine erfaringer i møte med logopeder er at det er utfordrende å skulle holde seg oppdatert og øke kunnskapen sin på et så omfattende felt som logopedi er. Faglig utvalg i samarbeid med styret i NIFS kan bidra med å gjøre nyere forskning og kunnskap på feltet mer tilgjengelig for logopeder, både gjennom Stamposten og arrangementer.

– Hvem er ditt største logopediske forbilde, og hvorfor?

– David Shapiro – hans genuinitet og engasjement i andre mennesker i tillegg til formidlingsevne er utrolig inspirerende.

– Hva er ditt beste NIFS-minne?

– Selvfølgelig høstweekend med David Shapiro!

Siv Andersen

Ferdigutdannet logoped: 2009

Spesialfelt: Holder på med doktorgrad om stamming og hjerneforskning. Tidligere jobbet med barn og voksne i Statped vest.

Nåværende jobb: Stipendiat ved Institutt for biologisk og medisinsk psykologi ved Universitetet i Bergen.

– Hvorfor vil du bli med i Faglig utvalg?

– Eg tenker at NIFS har utvikla seg til ein ressurssterk og utadretta organisasjon, og det er veldig spennande å få vera med å jobba mot at den skal fortsetje å oppretthalde og vidareutvikle sin profil vidare. Eg vil vera med i fagleg utval for å bidra til det NIFS måtte ha behov for, og håpar eg har fagleg kompetanse som .

– Hva bør Faglig utvalg vektlegge i sitt arbeid for NIFS?

– Det å sjå taleflytvanskar frå eit fagleg «utanfrå-perspektiv». Støtte NIFS i faglege spørsmål. Tenker at både det forskingsmessige og det kliniske perspektivet er verdifulle supplement til «brukar-perspektivet». Tenker at NIFS set agendaen og at vi i fagleg utval bidreg med utgangspunkt i den.

– Hva mener du er den største utfordringen for norske logopeder i dag? Og hvordan kan NIFS med et nytt Faglig utvalg arbeide konstruktivt og langsiktig med det?

– Dette var eit litt vanskeleg spørsmål å svara på. Det kjem litt an på om ein refererer til utfordringar i kvardagen som logoped eller ein tek eit metaperspektiv og snakkar om utfordringa for norske logopedar som gruppe. For å ta det siste først, så tenker eg utfordringa er at dei som bestemmer lyt forstå at ein lyt byggja ut logopedtilbodet ute i distrikta. Taleflytvanskar er døme på vanskar som i høg grad vert ramma ved mangel på logopedisk kompetanse i ein region, ettersom dette er vanskar som opptrer sjeldnare enn t.d. utviklingsmessige språkvanskar. Når det gjeld enkeltlogopeden, og hans/hennar møte med klientar som har taleflytvanskar, så tenker eg at utfordringa ligg i å finne dei beste og mest individuelt tilrettelagte tiltaka. Dette har samanheng med tilgang på forsking og klinisk erfaring, men også med systemet logopeden arbeider innanfor. Hyppige møter på tomannshand med logoped, dvs. høg frekvens i behandlinga, er noko forskinga seier kan auke effekten. I andre tilfelle kan eit gruppetilbod der ein møter andre med taleflytvanskar i same aldersgruppe vere det mest hensiktsmessige. Begge deler er noko som kan vera vanskeleg å gjennomføre på grunn av travle dagar med mange klientar, lange avstander og ikkje minst lite fleksibilitet i arbeidssituasjonen. At arbeidsgjevarar legg til rette for slik fleksibilitet tenker eg er noko som er heilt avgjerande for å kunne yte logopedisk hjelp som i størst mogleg grad er individuelt tilrettelagt.

– Hvem er ditt største logopediske forbilde, og hvorfor?

– Eg har veldig stor respekt for den kliniske kompetansen til Barry Guitar. Frå forskingsverda, som eg no befinn meg i, så vil eg nemna Per Alm. Meg bekjent ikkje utdanna logoped, men ein som har bidrege til å bringe forskingsfeltet eit stort steg vidare i si jakt på å forstå dei bakanforliggande mekanismane bak stamming og løpsk tale.

– Hva er ditt beste NIFS-minne?

– Eg har veldig gode minner frå den gangen då eg deltok på årskonferansen til NIFS på Gardermoen i samband med mitt masteroppgåveprosjekt. Det var veldig givande for meg, som ung student, å få lære stamming å kjenne på ein heilt ny måte og å møta så mange flotte personar som stammar. Det er ikkje så mange ganger eg har deltatt på NIFS sine arrangement, men det har vore veldig kjekt dei gangene eg har gjort det. Å få presentera prosjektet mitt på førre årskonferansen, og å møta så mykje engasjement hos medlemmene, var også utruleg kjekt.

Hilda Sønsterud

Ferdigutdannet logoped: 1998.
Spesialfelt: Stamming og løpsk tale hos eldre barn, ungdom, unge voksne, voksne og eldre voksne
Nåværende jobb: Statped sørøst, språk/tale i Oslo (tidligere Bredtvet kompetansenter) og doktorgradsstipendiat ved psykologisk institutt, Universitetet i Oslo (UiO). Doktorgradsprosjekt er en behandlings-studie hvor totalt 18 voksne med stamming er involvert, og er et samarbeids mellom NIFS, Statped, UiO og Universitetet i Reading, England, med økonomisk støtte av Extrastiftelsen Helse og Rehabilitering.

– Hvorfor vil du bli med i Faglig utvalg?

– Fordi jeg liker å samarbeide med medlemmer i NIFS og andre dedikerte kollegaer innenfor taleflytfeltet i Norge. Et faglig utvalg er en viktig samarbeidsarena hvor fagutvikling og kompetansespredning kan prioriteres. Et faglig utvalg i regi av NIFS og i samarbeid med NIFS vil kunne bidra til at informasjonsutveksling og kunnskapsspredning om stamming og løpsk tale kan forankres og formidles fra ulike perspektiver – og som er helt vesentlig!

– Hva bør Faglig utvalg vektlegge i sitt arbeid for NIFS?

– Et faglig utvalg skal favne både bredden og dybden i faget. Faglig utvalg bør vektlegge å gi oppdatert informasjon om hva som er tilgjengelig av forskningsbasert kunnskap og behandling innenfor både stamming og løpsk tale.

– Hva mener du er den største utfordringen for norske logopeder i dag? Og hvordan kan NIFS med et nytt Faglig utvalg arbeide konstruktivt og langsiktig med det?

– Det er nok flere store utfordringer for norske logopeder, inkludert det å få jobb som logoped. Mange må etablere seg som privatpraktiserende logopeder for å få arbeid. Det offentlige systemet i Norge gjør det også vanskeligere for logopeder å jobbe praktisk eller klinisk rettet. Oppfølgingen kan derfor bli altfor overfladisk, fragmentert og lite helhetlig. Ofte har logopeder en hektisk hverdag og det kan gå på bekostning av den individuelle kompetanseutviklingen. Logopeder skal bidra til å gi hver enkelt person med stamming og/eller løpsk tale den beste og mest effektive behandlingen. Det krever kontinuerlig kompetanseutvikling og tilegnelse av ny og oppdatert kunnskap om stamming og løpsk tale. Det å være 100 prosent oppdatert er nok umulig, og selv jeg som jobber kun innenfor taleflytfeltet ser at det kan være utfordrende å være helt oppdatert. Det som er fint å vite, er at vi da kan bruke hverandres ulike kompetanse og utfylle hverandre slik at den enkelte får den beste oppfølgingen.

– Det er fortsatt viktig at NIFS følger opp det faglige nivået i de ulike utdannings-institusjonene i Norge. Mange som utdanner seg til logopeder i dag, har dessverre altfor lite praksis og praksisbasert kunnskap innenfor taleflytfeltet. Det er likevel store forskjeller når det gjelder logopedutdannelsen i Norge, og dette er noe som NIFS kan og bør følge opp. Det er også store forskjeller i det logopediske tjenestetilbudet i landet. Noen kommuner har et solid og godt tjenestetilbud, og andre kommuner har det ikke. Det blir derfor altfor ofte veldig tilfeldig hvordan oppfølgingen blir. Forskjellene er også basert på hvor i landet du bor. Dette er meget uheldig, og kan få store konsekvenser for enkeltmennesker. Det er også fortsatt stor uklarhet hvordan kommunene tolker og praktiserer de ulike lovhjemler (Opplæringsloven/Lov om Folketrygd) som tjenestetilbudet for personer med taleflytvansker (stamming/løpsk tale) er forankret i. Her håper jeg NIFS kan involvere seg og blant annet invitere og utfordre politikere til å rydde opp i det rotete landskapet.

– Hvem er ditt største logopediske forbilde, og hvorfor?

– Jeg har flere store forbilder, men jeg kan først og fremst trekke fram David Shapiro fra USA, og som flere i NIFS kjenner. Han jobber med både hjertet og hodet, og han tar utgangspunkt i det individspesifikke og tenker hele mennesket når han møter mennesker med taleflytvansker.

– Hva er ditt beste NIFS-minne?

– Jeg har mange gode minner fra NIFS, og jeg husker godt de gode møtene i «Oslogruppa», som var en lokal NIFS-gruppe som eksisterte på 90-tallet. Der var aktiv faglig deling og drøfting, og vi var personer med og uten taleflytvansker som anerkjente diskusjonen og uenighet som viktige ingredienser for faglig og personlig utvikling. Jeg har også gode minner fra 40-årsfeiringen i Trondheim. Fint å få med den historiske rammen til NIFS, og helt fantastisk å vite at NIFS er en interesseorganisasjon hvor enestående og uvurderlig innsats fra enkeltpersoner og ulike styresammensetninger opp gjennom tidene har bidratt til at NIFS fortsatt er en viktig aktør innenfor taleflytfeltet også i dag.

Tommy Olsen

Ferdigutdannet logoped:2014
Spesialfelt: Klinisk logopedi, med taleflytvansker i alle aldersgrupper.
Nåværende jobb: Senter for stamming og løpsk tale, Lillestrøm.

– Hvorfor vil du bli med i Faglig utvalg?

– Jeg ønsker å være med i faglig nettverk da jeg har hatt mye med NIFS å gjøre, og er veldig opptatt av den rollen NIFS har. Jeg ønsker å bidra med fagkunnskap som NIFS kan ha utbytte av.

– Hva bør Faglig utvalg vektlegge i sitt arbeid for NIFS?

– Faglig utvalg bør være den nærmeste faglige støttespilleren til NIFS. Faglig utvalg bør vektlegge å gjøre informasjon om taleflytvansker lett tilgjengelig for NIFS sine medlemmer.

– Hva mener du er den største utfordringen for norske logopeder i dag? Og hvordan kan NIFS med et nytt Faglig utvalg arbeide konstruktivt og langsiktig med det?

– Den største utfordringen er etter min mening å holde oss faglig oppdatert ettersom logopedifeltet er så stort som det er. Her vil faglig utvalg kunne spille en rolle i å hjelpe NIFS med å tilby rett tilgjengelig og forståelig informasjon, både for de som har taleflytvansker og de som er logopeder. Til min store glede ser jeg fremveksten av flere «stammegrupper» i en rekke logopedmiljøer, det er flott!

– Hvem er ditt største logopediske forbilde, og hvorfor?

– Charles Van Riper. Riktignok er han kjent som en bauta innenfor stammebehandling, men det jeg liker ved ham er hvor direkte han var i møte med klientene sine. Han ga dem ansvar for egen «stamme-reise», men var en støttende og varm hjelper. Denne direkte tilnærmingen er noe jeg opplever som veldig positivt, spesielt da taleflytvansker er veldig kompliserte vansker og forutsetter en stor egeninnsats.

– Hva er ditt beste NIFS-minne?

– Jeg har mange gode NIFS-minner. Hyggelige styremøter (Tommy Olsen var styremedlem i 2016/17, red.anm.), spesielt da vi hadde styremøte i Trondheim, men også alle de andre styremøtene som alle var preget av en veldig god stemning. Mitt beste NIFS-minne er nok imidlertid Nordisk på Lillehammer.

< Eldre innlegg

Nyere innlegg >

Del

E-post