Blog Layout

Scott Yaruss oppfordrer til ufarliggjøring av stamming hos barn

Martin Aasen Wright • apr. 03, 2019

KOMMUNIKASJON: Den verdensledende, amerikanske logopeden Scott Yaruss oppfordret norske logopeder til en ufarliggjøring av stamming hos barn, og lære barna å utvikle gode kommunikasjonsegenskaper. FOTO: Martin Aasen Wright

Stamming er mye mer enn bare stamming, mener den verdensledende, amerikanske logopeden Scott Yaruss. Han oppfordrer norske logopeder til å lære barn gode kommunikasjonsegenskaper.

Av: Martin Aasen Wright

Publisert: 18.03.2019

Under årsmøtehelgen i mars holdt professor i taleflytvansker ved Michigan State University, Scott Yaruss et tretimers-foredrag om stamming fra barn til voksen, for en fullsatt sal på Scandic St. Olavs plass i Oslo.

Tema var stamming i et livsperspektiv, fra barn lærer å snakke i småbarnsalder og helt opp til voksenlivet. Hans oppfordring til norske logopeder var klar:

– De eneste som vet hvordan det er, er de som lever med stamming. Stamming er mer enn bare stamming, innledet Yaruss sitt foredrag. I salen satt over 60 tilhørere, og en overvekt av dem var logopeder.

– Det er ikke tilstrekkelig av en logoped bare å behandle mangel på taleflyt hos barn. Behandlingen må innebære mye mer. Logopeden må lære barnet å utvikle gode kommunikasjonsegenskaper, slik at barnet føler seg trygt, uavhengig av stammingen, sa Yaruss.

Ufarliggjøring av stamming

Scott Yaruss har mer enn 25 års spesialisterfaring med stamming og holdt rundt 700 foredrag og workshops for logopeder, studenter og forskere. Et av de viktigste målene til Yaruss er mer utdanning og praksis til logopeder og mer støtte og hjelp til dem som stammer og deres familier.

For at barn skal lære seg å utvikle gode kommunikasjonsegenskaper, fortalte Yaruss om betydningen av å ufarliggjøre stammingen på et tidligst mulig tidspunkt. Yaruss forklarte at små barn er opptatt av måten de snakker på og om de snakker annerledes enn andre jevnaldrende barn, og at de derfor kan oppleve stamming som noe negativt.

Barn kan begynne å stamme i alderen to og et halvt til fire år.

– Når stamming inntreffer, er det aller viktigste vi kan gjøre å kartlegge hvilke barn som trenger hjelp og gi dem tidlig logopedbehandling. Historisk sett har logopedene sagt at det er bedre å vente og se om barnet vil vokse stammingen av seg, men i dag vet vi at hvis barnet er utsatt for å fortsette å stamme: Jo tidligere vi kan gi behandling, desto bedre, sier Yaruss i et intervju med Norsk interesseforening for stamming og løpsk tale (NIFS) etter foredraget.

Ifølge Yaruss har logopeder selv et ansvar for at stamming er negativt ladet, fordi logopeder «alltid har snakket om at taleflyt er bra og stamming er dårlig». I intervjuet utdyper han:

– Noe av det viktigste vi kan si til barn når de er veldig unge, er at vi lar dem forstå at de ikke gjør noe som helst feil når de stammer. For noen barn er stamming kun en del av utviklingen, og når vi lar dem vite at det ikke er noe å frykte og de ikke gjør noe galt, og at de ikke gjør noe dumt når de stammer, vil dette forhindre dem fra å utvikle mer alvorlig stamming.

Hjernens evne til forandring

Rundt ett av ti barn kan ha perioder med stamming før de begynner på skolen. Cirka en prosent av den voksne befolkningen stammer. Dette innebærer at en stor andel barn vokser stammingen naturlig av seg, minst 75 prosent, ifølge Yaruss. Hvis et barn fortsetter å stamme i en alder av sju år, er det sannsynlig at stammingen vil vedvare.

Yaruss forklarte at hjernen er plastisk hele livet, det vil si at hjernen har evne til å tilpasse og utvikle seg, men at for tale og språk avtar plastisiteten når vi blir voksne. Sagt med andre ord, den største effekten av behandling av stamming har man i småbarnsalder, forklarte Yaruss.

Det betyr ikke at stamming ikke utvikler seg gjennom livet. Man har ikke alle svar i dag på hva årsaken til stamming er, men Yaruss forklarte at man trygt kan si at stamming har en nevrologisk (genetisk) faktor og en miljøfaktor (reaksjon på manglende kontroll over egen tale). For skolebarn og voksne handler det om å redusere miljøfaktoren, altså minimere frykten for stamming. Frykt er negativt selvforsterkende, forklarte Yaruss.

– Selv med den beste formen for terapi og de beste holdninger, vil man fortsatt stamme, fordi den opprinnelige årsaken er genetisk. Men reaksjonene og følelsene er forskjellig fra person til person. Nøkkelen er derfor å komme over frykten. Da kan man klare mål som man ikke trodde var mulig tidligere, sa Yaruss under foredraget.

– Det er lettere om vi starter med å si til barna at det er helt i orden å stamme. Aksept er et langsiktig mål, utdypet han.