Blog Layout

Scott Yaruss skal bryte ned stigma om stamming

Martin Aasen Wright • jan. 14, 2019

STIGMA: Amerikanske Scott Yaruss holder foredrag for Norsk interesseforening for stamming og løpsk tale (NIFS) om hvorfor åpenhet og mer kunnskap om stamming har en stor betydning for dem som selv stammer. FOTO: Innsendt

Stamming er fortsatt en misforstått vanske, mener den internasjonalt anerkjente logopeden og forskeren Scott Yaruss. 16. mars holder han foredrag i Oslo om å bryte ned stigma.

Av: Martin Aasen Wright

Publisert: 14.01.2019

– Stamming er i stor grad en misforstått vanske, og forskning viser at folk rundt i verden har misoppfatninger og negative holdninger til stamming. Dette har en negativ innvirkning på hvilken behandling man får, forteller Scott Yaruss til Stamming.no.

Yaruss er utdannet logoped og jobber som professor ved Michingan State University i USA. Han har mer enn 25 års spesialisterfaring med stamming, og har holdt rundt 700 foredrag og workshops for logopeder, studenter og forskere. Et av de viktigste målene til Yaruss er mer utdanning og praksis til logopeder og mer støtte og hjelp til de som stammer og deres familier.

– Gjennom min forskning på effekten av forskjellig stammebehandling og mine selvhjelpsgrupper har jeg kommet frem til at den beste hjelpen er mer kunnskap og forståelse om stamming, og at det vil ha større betydning for utfallet av behandling, samt redusere stigma om stamming, sier Yaruss som selv ikke stammer, men som hadde en bestefar som gjorde det.

Lørdag 16. mars skal han holde et tre timer langt foredrag for Norsk interesseforening for stamming og løpsk tale (NIFS) under årsmøtehelgen på Scandic St. Olavs plass i Oslo.

MELD DEG PÅ ÅRSMØTEHELGEN VIA DENNE LENKEN

Mer enn hørbar stamming

Foredraget er todelt; i første halvdel av foredraget vil Yaruss fortelle om noen av de viktigste endringene i stammebehandling de siste tiårene og fellestrekk ved forskjellig type tilnærminger i behandling av stamming hos barn. Tilsvarende kommer Yaruss til å snakke om stammebehandling hos voksne i andre halvdel av foredraget. Både når det gjelder barn og voksne har det vært et stort skifte hos (de fleste) logopeder hvordan man behandler stamming.

Mange logopeder har gått fra en terapiform hvor man hovedsakelig er opptatt av de hørbare blokkeringene, som hindrer normal taleflyt, til en mer helhetlig tilnærming hvor man ser på atferd knyttet til selve stammingen og de negative konsekvensene av stammingen som mindre selvtillit, flauhet, skam, frykt, og hindringer og problemer i hverdagslivet.

– Jeg vil forklare hvordan denne helhetlige formen for behandling kan hjelpe personer med stamming til å komme over byrden ved å leve med stamming, uavhengig hvor mye de stammer, røper Yaruss.

De siste tiårene har det vært en stor utvikling når det gjelder behandling av barn som stammer. I midten av det forrige århundret var det en sterk motvilje for å behandle frykten barna hadde fordi man mente at det å anerkjenne stammingen ville øke barnas frykt for å snakke, forklarer Yaruss.

– Vi vet i dag at det kan være til stor nytte å snakke åpent og direkte om stammingen fremfor å forsøke å skjule den. Åpenhet bryter ned stigma. Til tross for at logopeder anvender denne kunnskapen ulikt, vet vi i dag at vi ikke lenger trenger å vike unna stammingens tidlige innvirkning på barnet, sier han.

Forskjellig hjernestruktur

Tidligere har NIFS hatt seminar med henholdsvis David Shapiro og Barry Guitar, begge to blant de ledende forskere i verden på stamming. Norgesbesøket til Yaruss er et samarbeid mellom Norsk logopedlag (NLL) og Norsk interesseforening for stamming og løpsk tale (NIFS), og fredag 15. mars holder han foredrag for norske logopeder under vårkonferansen i Oslo.

For NIFS dagen etter, lørdag 16. mars vil Yaruss gi tilhørerne et nærmere innblikk i noen av de viktigste forskningsfunn om stamming. Det er to store fremskritt de seneste år, både når det gjelder behandling av barn, og av voksne:

En genetisk faktor for når man begynner å stamme.
Personer som stammer en annerledes hjernestruktur enn de som ikke stammer.

Disse to hovedpunktene er svært viktig av mange grunner, ifølge Yaruss, ikke minst fordi de gir oss en bedre forståelse for årsakene til vansken, samt et bedre grunnlag for mer tilpasset behandling.

– Hvis stamming har å gjøre med forandringer i hjernen, kan vi ikke forvente at alle kan bli helt fri for stamming ved bruk av teknikker. De fortsetter med å stamme ikke fordi de ikke prøver godt nok, men fordi hjernen deres fungerer annerledes, forklarer Yaruss.

– Dette forteller oss hvor viktig det i behandling er å legge vekt på det å akseptere stammingen sin og redusere sosiale stigma. Det betyr ikke at talehåndteringsstrategier ikke er vesentlig i behandling, det hjelper for noen, men trenger ikke å gjelde for alle, utdyper han.

Tidlig innsats mot stamming

De siste årene har det vært mye snakk om tidlig innsats mot stamming, men hvorfor er det så viktig, spør vi?

– Forskning viser oss at de fleste barn som stammer slutter å stamme. Om vi starter behandling tidlig nok, kan vi øke andelen barn som slutter å stamme. Om ikke annet, kan vi få barnet og familien tidligere til å akseptere stammingen, og dermed redusere de negative konsekvensene, svarer Yaruss.

I sin egen behandlingspraksis hjelper Yaruss barn med stamming etter tre hovedprinsipper:

Hjelpe barnet til å lære seg flytskapende teknikker gjennom både direkte og indirekte behandlingsmetoder. (Indirekte: identifisering og reduksjon av faktorer som gjør at barnet stammer. Direkte: taleteknikker).
Hjelpe barnet og familien med å danne konstruktive holdninger til stamming.
Forsikre at barnet lærer seg gode kommunikasjonsegenskaper uavhengig av hvor alvorlig eller hvor mye hun eller han stammer.

Yaruss ser frem til møtet med NIFS, for de som stammer er «the real experts», som han sier selv. Vi som stammer er de virkelige ekspertene på stamming. Det har han selv erfart etter å ha organisert selvhjelpsgrupper i snart 20 år.

– Jeg har lært fra uendelig mange som stammer og deres familier, og mener derfor at det viktigste er å legge vekt på aksept av og åpenhet om manglende taleflyt, sier han.

– Dette betyr ikke at taleflyt er noe negativt, mange strever etter økt taleflyt, men for mange er ikke taleflyt det største målet. Det konstante presset etter mer taleflyt kan ha negative konsekvenser for mange som stammer. Dette forteller meg hvor store stigma som er om stamming og hvor mye det negativt påvirker menneskers liv. Og nettopp derfor utdanner jeg spesielt logopeder til å kunne mer om stamming, slik at de ikke bidrar til mer stigma gjennom sin egen vektlegging av mer taleflyt, utdyper han.

Yaruss lærer logopeder om «stammingens sanne jeg».

– Den beste måten logopeder kan lære om stamming er å lytte til dem som stammer, avslutter Yaruss.

< Eldre innlegg

Nyere innlegg >

Del

E-post