Et paradoks om logopedutdanningen ved UiT legges ned

Norge hadde spesialskoler for barn, unge og voksne med ulike behov, inkludert personer som stammer, som ble nedlagt på starten av 90-tallet. Dette kom på grunn av nasjonale bestemmelser om at man heller måtte sørge for at man fikk hjelp der man er, der man bor, i hjemmiljøet. Noe av fagmiljøet ble samlet i det som er kjent som Statped som fortsatte å tilby intensivert hjelp og veiledning til langt ut på 2000-tallet. Nå er det nok en gang bestemt på et nasjonalt plan å desentralisere den overordnede kompetansen til Statped og sette mer penger til spesialpedagogisk kompetanse lokalt gjennom blant annet PPT, slik at Statped kun skal veilede i saker man ikke kan forvente å ha kunnskap om lokalt.

En potensiell nedleggelse av logopedutdanningen ved UiT, en lokal beslutning, blir et paradoks og stiller seg i rekken av en serie med tragedier som har rammet brukerne våre over tid. Hvordan kan man forvente å få kompetanse lokalt om man ikke utdanner logopeder til å være der? Nasjonalt bestemmer man at man skal ha kompetanse lokalt, men da må også disse føringene gå videre til universitetene, og universitetene må ta sin samfunnsplikt på ramme alvor. Da må de sette av ressurser til slike type utdanninger. Afasiforbundet har dokumentert en omfattende mangel på logopeder i norske kommuner. Dette er noe Norsk interesseforening for stamming og løpsk tale kjenner seg igjen i. Vi får stadig henvendelser fra familier i Nord-Norge og distrikts-Norge om at de søker etter logoped. Vi kjenner også til mange som vokste opp uten å vite at de kunne få hjelp, av den enkle grunn at det ikke var noe støtteapparat rundt. I møter med foreldre har vi ofte hørt «nei, det er ikke logoped her vi bor, så kommunen sier at vi ikke kan få noe hjelp».

Newer Post >

Stolt - Stamming og øpsk tale - 50 års jubilem - Jon Øyvind Finbråthen

Jubileet: Arne Hope - Utvkling og holdninger til det å være anderledes.

5. juli 2026

Arne Hope er nestleder i STOLT, og har tidligere vært i styret i flere omganger, blant annet 7 år som styreleder på 2000-tallet. Han er utdannet cand.polit og har jobbet rundt 40 år i kommunal og fylkeskommunal forvaltning. Nå er han pensjonist, far til 3 og bestefar til 8.  Arne vil ta for seg utviklingen i holdninger til å det å være annerledes. Han ble sendt til Halmrast spesialskole som 9-åring i 1962 etter flere år med svært vanskelig stamming. Behandlingsopplegget den gang var basert på datidens tankegang. Samfunn, kultur og holdninger til det å være annerledes har forandret seg siden den gang. Arne vil dra gjennom denne utviklingen, basert både på personlige erfaringer og på måten samfunnet har endret seg.

Dario Strangis kommer til jubileet

Av Ole Jørgen Hess • 24. juni 2026

Dario Strangis kommer til jubileet.

Velkommen til Webinar

8. mai 2026

Hva er løpsk tale, og hvilke utfordringer kan det medføre i utdanning?