Kong Olav V og løpsk tale
8. oktober 2022

I bind 3 av den nye biografien om kong Olav V av Tore Rem hevdes det at vår tidligere konge hadde løpsk tale.
Aftenpostens bokanmelder skrev derimot nærmest fnysende:
«Samtidig bruker Rem mye tid på kong Olavs ordblindhet og spekulerer på om han har kunnet lide av fenomenet «løpsk tale». Det er altså ingen profesjonell uvilje hos Rem mot å fjerndiagnostisere vår tidligere konge.»
Denne påstanden kan ikke stå uimotsagt, verken fra oss eller andre. Hilda Sønsterud, ph.d, logoped og seniorrådgiver i Statped har skrevet et motsvar som kan lese på Aftenposten.no . Sønsterud har jobbet med taleflytvansker i mer enn 20 år, inklusivt løpsk tale. Senest i år fikk hun innvilget 1,4 millioner fra Stiftelsen Dam til et stort tre-årig prosjekt i samarbeid med foreningen vår om å rette søkelyset på hvordan det er å leve med løpsk tale. Sønsterud jobbet også sammen med Rem på biten om kongens talevansker. Basert på grundig forskning (samtidige kilder og timevis med videopptak) er det overveiende sannsynlig at Olav V hadde løpsk tale. Verken Rem (som biograf) eller Sønsterud (som taleflytekspert) er noen lettvektere, og jeg husker selv de gangene jeg så kongen på TV at han snakket på en måte som minnet om min egen (dog gikk han ut av tiden før jeg fikk påvist at jeg sjøl hadde løpsk tale). Aftenpostens anmelder må lære å lytte til kjentfolk når du skal ut på tur i ukjent terreng.
«Samtidig bruker Rem mye tid på kong Olavs ordblindhet og spekulerer på om han har kunnet lide av fenomenet «løpsk tale». Det er altså ingen profesjonell uvilje hos Rem mot å fjerndiagnostisere vår tidligere konge.»
Denne påstanden kan ikke stå uimotsagt, verken fra oss eller andre. Hilda Sønsterud, ph.d, logoped og seniorrådgiver i Statped har skrevet et motsvar som kan lese på Aftenposten.no . Sønsterud har jobbet med taleflytvansker i mer enn 20 år, inklusivt løpsk tale. Senest i år fikk hun innvilget 1,4 millioner fra Stiftelsen Dam til et stort tre-årig prosjekt i samarbeid med foreningen vår om å rette søkelyset på hvordan det er å leve med løpsk tale. Sønsterud jobbet også sammen med Rem på biten om kongens talevansker. Basert på grundig forskning (samtidige kilder og timevis med videopptak) er det overveiende sannsynlig at Olav V hadde løpsk tale. Verken Rem (som biograf) eller Sønsterud (som taleflytekspert) er noen lettvektere, og jeg husker selv de gangene jeg så kongen på TV at han snakket på en måte som minnet om min egen (dog gikk han ut av tiden før jeg fikk påvist at jeg sjøl hadde løpsk tale). Aftenpostens anmelder må lære å lytte til kjentfolk når du skal ut på tur i ukjent terreng.
Hva er løpsk tale?
For å kunne kalle noe eller si at man har løpsk tale er det noen kriterier. Det første er at man snakker fort eller støtvis, noen gjør det mer konstant, andre har noen løpske «spurter» i talen sin. Tempoet vil variere under samtalen og vil variere på tvers av ulike situasjoner. I tillegg til dette hovedkriteriet må minst en av det følgende også være tilstede
- Høy forekomst av fyll-lyder og interaksjoner (ehm, eh, sånn, liksom, altså, att’e, du vet)
- Utelatelse av lyder og stavelser i ord, der ordene «smelter» sammen
- Unormal pausebruk, tone og/eller rytme i talen sin
Å vite hvor skoen trykker
Portrett av kong Olav V:
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digifoto_20220209_00118_bldsa_GNF_Eske2_0078
Einar må lese seg opp på løpsk tale ;) Hilsen Jon-Ø og Linn Marie
Einar må lese seg opp på løpsk tale ;) Hilsen Jon-Ø og Linn Marie

Av Ole-Jørgen Hess
•
13. oktober 2026
Webinar ved logoped Tommy Olsen I forbindelse med den internasjonale stammedagen 22. oktober inviterer STOLT – Stamming og løpsk tale til webinar med logoped Tommy Olsen. Endringer i fagfeltet. Har måten fagfeltet møter personer som stammer på, endret seg gjennom historien? I webinaret vil Tommy Olsen ta oss med gjennom utviklingen i synet på stamming og hvordan personer som stammer har blitt møtt av fagfeltet. Han vil se nærmere på hvordan forståelsen av hva god oppfølging innebærer har utviklet seg, og på fremveksten av en mer stammestøttende tilnærming. En viktig del av denne utviklingen handler også om hvem som blir lyttet til. De siste årene har erfaringene og tilbakemeldingene fra personer som selv stammer fått større plass og vært med på å utfordre og utvikle fagfeltet. Hvordan har vi kommet dit vi er i dag? Hva innebærer det å arbeide stammestøttende? Og hvilken betydning har stemmen til personer som stammer hatt for utviklingen? Vi håper webinaret kan bidra til både kunnskap, refleksjon og samtale om hvordan vi møter stamming – i dag og i fremtiden. Webinaret arrangeres av STOLT – Stamming og løpsk tale i forbindelse med den internasjonale stammedagen. Tommy Olsen Tommy Olsen er en erfaren logoped med spesialisering innen behandling av barn og voksne som stammer. Han har også personlig erfaring med stamming, noe som gir ham en unik forståelse og empati for barn og unge med denne utfordringen. I tillegg til sin praktiske erfaring har Tommy også hatt en aktiv rolle i NIFS som tidligere styremedlem. Tommy har investert mye tid og ressurser i sin faglige utvikling. Han har videreutdanning innen kognitiv terapi og ACT (aksept- og forpliktelsesterapi). Gjennom sin ekspertise og erfaring jobber Tommy med å hjelpe barn og unge med stamming for å oppnå bedre kommunikasjon og forbedret livskvalitet. Han har betydelig erfaring med å tilpasse behandlingsmetoder individuelt og tilbyr støtte og veiledning til både stammende og deres pårørende. Tommy er en dedikert og kompetent logoped som er opptatt av å videreutvikle sitt fagfelt og bidra til forskning og utdanning. Han er aktivt engasjert i nettverk og samarbeid med andre fagpersoner nasjonalt og internasjonalt for å sikre at mennesker som stammer får den best mulige behandlingen.

5. juli 2026
Arne Hope er nestleder i STOLT, og har tidligere vært i styret i flere omganger, blant annet 7 år som styreleder på 2000-tallet. Han er utdannet cand.polit og har jobbet rundt 40 år i kommunal og fylkeskommunal forvaltning. Nå er han pensjonist, far til 3 og bestefar til 8.
Arne vil ta for seg utviklingen i holdninger til å det å være annerledes. Han ble sendt til Halmrast spesialskole som 9-åring i 1962 etter flere år med svært vanskelig stamming. Behandlingsopplegget den gang var basert på datidens tankegang. Samfunn, kultur og holdninger til det å være annerledes har forandret seg siden den gang. Arne vil dra gjennom denne utviklingen, basert både på personlige erfaringer og på måten samfunnet har endret seg.





