I bind 3 av den nye biografien om kong Olav V av Tore Rem hevdes det at vår tidligere konge hadde løpsk tale.
Aftenpostens bokanmelder skrev derimot nærmest fnysende: «Samtidig bruker Rem mye tid på kong Olavs ordblindhet og spekulerer på om han har kunnet lide av fenomenet «løpsk tale». Det er altså ingen profesjonell uvilje hos Rem mot å fjerndiagnostisere vår tidligere konge.» Denne påstanden kan ikke stå uimotsagt, verken fra oss eller andre. Hilda Sønsterud, ph.d, logoped og seniorrådgiver i Statped harskrevet et motsvar som kan lese på Aftenposten.no. Sønsterud har jobbet med taleflytvansker i mer enn 20 år, inklusivt løpsk tale.Senest i år fikk hun innvilget 1,4 millioner fra Stiftelsen Damtil et stort tre-årig prosjekt i samarbeid med foreningen vår om å rette søkelyset på hvordan det er å leve med løpsk tale. Sønsterud jobbet også sammen med Rem på biten om kongens talevansker. Basert på grundig forskning (samtidige kilder og timevis med videopptak) er det overveiende sannsynlig at Olav V hadde løpsk tale. Verken Rem (som biograf) eller Sønsterud (som taleflytekspert) er noen lettvektere, og jeg husker selv de gangene jeg så kongen på TV at han snakket på en måte som minnet om min egen (dog gikk han ut av tiden før jeg fikk påvist at jeg sjøl hadde løpsk tale). Aftenpostens anmelder må lære å lytte til kjentfolk når du skal ut på tur i ukjent terreng.
Hva er løpsk tale?
For å kunne kalle noe eller si at man har løpsk tale er det noen kriterier. Det første er at man snakker fort eller støtvis, noen gjør det mer konstant, andre har noen løpske «spurter» i talen sin. Tempoet vil variere under samtalen og vil variere på tvers av ulike situasjoner. I tillegg til dette hovedkriteriet må minst en av det følgende også være tilstede
Høy forekomst av fyll-lyder og interaksjoner (ehm, eh, sånn, liksom, altså, att’e, du vet)
Utelatelse av lyder og stavelser i ord, der ordene «smelter» sammen
Unormal pausebruk, tone og/eller rytme i talen sin
